|
§1 - Kirkegårdstilhørighet
Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen. Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet.
§2 - Fredningstid og festetid
Fredningstid for urnegraver og kistegraver er 20 år med unntak av kirkegårdene Stavsjø som har 25 år og Åsmarka som har 30 år. Etter fredningstiden kan en grav festes for 20 år mot at det betales festeavgift.
§3 - Feste av grav
Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste (reservere) en grav ved siden av og etter søknad til kirkelig fellesråd for inntil to ekstra graver i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye 20 år. Når det er gått 40 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.
Det er tillatt å gravlegge i to nivåer ”dobbelt dybde” der grunnen er tilstrekkelig drenert.
Ønskes en grav tatt i bruk, må festerens/den ansvarliges samtykke innhentes. Kan slik samtykke ikke innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
Fester plikter å melde adresseforandring.
§4 - Grav og gravminne
Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje når terrenget er stabilisert. I mellomtida ordner kirkegårdsbetjeningen med et merke hvor avdødes navn settes på.
Tekst, bilder, dekor og symbolbruk som er påmontert gravminnet skal være sømmelige. Til gravminner og fast tilbehør kan bare brukes materialer som tåler de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården.
Forskriftene til gravferdsloven angir maksimumsmål og –vekt på gravminner.
På nytt festet gravsted plasseres gravminnet der det er naturlig, etter den orden som er etablert på vedkommende kirkegård.
Fester har ansvaret for sikring, oppretting (f.eks. ved tele), og fastbolting av gravminnet. Av praktiske og sikkerhetsmessige grunner har kirkegårdsbetjeningen anledning til midlertidig å flytte eller legge ned gravminne i nærheten av grav som skal åpnes.
§5 - Plantefelt
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring.
Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet. Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinkant som flukter med terrenget omkring. Kirkelig fellesråd har ikke noe økonomisk ansvar for erstatning om slik kantstein blir skadet ved normal kirkegårdsdrift.
§6 - Plantemateriale
Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.
§7 - Stell av grav
Fester/ansvarshavende har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av kirkegårdsbetjeningen. Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling, jfr. § 8.
§8 - Gravlegat
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig/fester til et gravsted, vil kirkegårdsmyndighetene på visse vilkår overta ansvaret for planting og stell av graven.
Gravlegatet forvaltes av kirkevergen som legatbestyrer. Det innbetale beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.
Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er brukt opp.
Skulle det være midler igjen av legatet når tida er ute, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegårdene i kommunen.
Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat som revideres hvert år. Det er fra legatmidlene anledning til å beregne kostnadsdekning for administrasjon og revisjon.
§9 - Bårerom
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida frem til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse fra gravferdsmyndighetene. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er kirkegårdsbetjeningen uvedkommende.
§10 - Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Virksomheten må skje i forståelse med kirkegårdsbetjeningen og etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner, planting og stell av graver.
Med tillatelse fra kirkelig fellesråd kan kirkegårdsbetjeningen drive salg og montering av gravminner når dette skjer utenom den vanlige arbeidstida og på en etisk forsvarlig måte. Tilbud om salg av støtter og annet gravutstyr til etterlatte, skal ikke skje før tidligst tre uker etter begravelsen, så sant ikke de etterlatte selv tar kontakt.
§ 11 - Ro og orden.
Kirkegårdsfreden må ikke forstyrres ved bruk av kjøretøy som ikke brukes i driften av kirkegården. Sykling er ikke tillatt og hunder skal leies i bånd. Veger og stier kan ikke krysse en kirkegård uten at dette er godkjent av kirkelig fellesråd.
Send e-post til web-ansvarlig med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
|